Professor Gunnar Danbolts( Kunsthistorisk Institutt, UiB) utdrag av hans omvisning
på Erik Steffen Alværs utstilling i Bergens Kunstforening i 1989:
Erik Alvær og krittmaleriet
"Erik Alvær har tydelig tak på slike korte riss inn i en situasjon - og han vet hvordan han skal karakterisere personer ved hjelp av stillingsmotiv og bevegelser, og det enten det gjelder påkledde kvinner ved et bord eller nakne damer liggende på brede senger. Av og til er de erotiske overtoner nokså tydelige, og nesten utleverende. Skjønt like ofte er det hverdagsscener - en mann i en stol, en kvinne i aktivitet ved et bord, flere personer i et trangt rom, et selvportrett ved staffeliet.
Så langt, så godt! Men hvor skal vi plassere Erik Alvær rent kunsthistorisk?
Det er ikke helt enkelt - men slett ikke umulig. Det letteste er selvfølgelig å si at han er en enslig røst i det mangfoldige kor som utgjør 80-årenes norske maleri. Men det er ikke helt tilfredstillende, i hvertfall ikke for en uforbederlig kunsthistoriker. Såla meg derfor gjøre et forsøk. I etterkrigstidens kunst opererer man med et begrep som lyrisk abstraksjon. Det passer dårlig for Alvær, for han er figurativ, og ikke abstrakt. Men lyrisk er han. For pastellmaleriet er, som nevnt, en genre innsiktet på det stemningsfulle øyeblikk, og har slik klare paralleller til lyrikken. Og ganske særlig i Alværs tilfelle fordi det er intimsfæren som utgjør hans motivkrets - de nære ting og de hverdagslige øyeblikk; den lille erotiske glede - et fredfullt sengeleie - en omfavnelse og et favntak. Så kanskje vi kan kalle dette for en lyrisk figurasjon.
Ser vi motivkretsen hans i et litt større samfunnsmessig perspektiv, kretser de om det som sosialantropologen Marianne Gullestad har kalt "hjemmet med dets fred og ro". Og fred og ro bak hjemmets murer er så utvilsomt en verdi som er høyt vurdert i Nord-Europa på 80-tallet. Uansett ødelagte ekteskap er det få verdier nordmenn setter høyere enn dette. Hjemmet har faktisk erstattet kirke og uteliv som den arena hvor det egentlige livet utspilles. Det er denne aksentueringen av intimsfæren med dens fred, ro og små erotiske spenninger bak hjemmets trygge murer som karakteriserer Erik Alværs malerier. Og det kastes nytt lys over stil og teknikk. For pastellteknikken signaliserer at det som her fremstilles, ikke er sensurerte scener, men umiddelbare og øyeblikkelige nedtegninger av det som faktisk skjer innenfor intimsfæren, og stilen, en blanding av impresjonismens umiddelbare realisme og ekspresjonismens vilje til å uttrykke sinnstemninger og følelser, forteller oss at dette ikke bare er registreringer av det som faktisk har skjedd, men like mye et uttrykk for de stemninger og følelser dette vekker til live hos kunstneren. Slikt sett er dette malerier som burde interessere mange, for er det ikke oss han avbilder - i de mange ubevoktede øyeblikk?
Gunnar Danbolt
Copyright 2012 © All Rights Reserved